Spanske armada karbonfangst

Biokull og fotosyntesen

Lenge har forsking rundt biokull vært altfor fokusert på å fange karbon ved bare å grave biokullet ned i jorda. Dersom dette hadde vært nok, ville det vært meir effektivt å senke skog og annen biomasse ned på dypeste havbunn, der 100% av biomassen ville bli konservert for millioner av år.

Da de engelske styrkene senket den Spanske armada av treskip i 1588, gjennomførte de en av de største menneskeskapte karbonfangstsenkningene i europeisk historie uten noen som helst virkning på klimaet.

På omtrent samme tid ble imidlertid både Nord- og Sør-Amerika tett gjengrodd med uendelige skoger i forbindelse med at spanske og engelske koloniherrer brakte med seg nye sykdommer som drepte mer enn 90 % av den opprinnelige befolkningen. Jorder ble forlatt, prærier ble forlatt, og ingen ryddet nytt land med ild lenger. Milliarder av nye trær vokste opp, og på den måten økte karbonfangsten. Fordampningen økte, noe som skapte både vinder og regn. Gjengroingen av skog forandret i denne perioden klimaet fortere enn noen gang i menneskelig historie.

Å fange karbonet i jorda er prisverdig i seg selv, men dette vil kun ha effekt dersom vi øker plantevekst og plantedekke i landskapet. Biokull er absolutt en del av løsningen, men bare dersom vi samtidig øker beplantningen og bygger opp produksjonen av biomasse som igjen blir karbonfanget. Gjenskoging av øde land, gjenskoging av stepper og ørkener, bypbelanting, dyrking på hustak, gjenoppbygging av utarmet jordbruksjord, og det å bruke all tilgjengelig plass til å fange karbon, vil være en mye større effekt enn bare å grave ned biokull.

Det er kun sammen med fotosyntesen fra plantene at biokullet kan bli et frø for livet og en bedre planet.

På en litt flåsete måte kan man sammenlikne fotosyntesen og biokullet med god, gammeldags måte å tenke bank og penger. Tenker vi på denne måten, vil fotosyntesen være å sammenlikne med pengeomsetningen, og biokullet vil kunne sammenliknes med en god gammeldags sparekonto.

Uten biokull (sparekonto) vil omsetningen (fotosyntesen) gå inn og ut som på en lønnskonto. Kommer ikke næring inn gjennom fotosyntesen, vil ”kontoen” tømmes for karbon, samtidig som mikroorganismene i jorda tæres på, jorda blir utarmet og fattig på næring.

Med biokull (sparekonto), vil karbonet kunne lagres for lange tider dersom fotosyntesen er i gang. Uten fotosyntesen vil ikke mikrobene i jorda få næring til å utveksle karbon med mineraler og annet som plantene trenger.

Kloden vår er avhengig av at vi lagrer karbon, men ved bare å grave ned biokull i brakket jord, vil ikke dette kunne oppnås. Det er den evige planteveksten som sørger for karbonfangsten, og biokullets rolle blir blant annet å lagre dette karbonet.

Vi skal halde kurs rundt omkring heile Norge på våren 2018, og vi held på å legge reiseruta vår! Dersom du  vil ha meir informasjon om desse kursa, klikk på knappen under for å få oppdatering.

Knarne

Legg igjen en kommentar