Amazon forrest

Terra Preta

Terra Preta er det Portugisiske navnet på den svarte, gode jorda som ble funnet i det elles så karrige Amazonas rundt 1960. Der elvene Amazonas, Rio Negra og Madeira renner saman, viste jordprøver et jordsmonn som var fullt i stand til å fø store befolkningsmengder. Til nå hadde nedtegninger frå de første conquistadorene der de beskrev blomstrende byer langs den store elven, kun blitt sett på som legender. Med vår vestlige inntreden i Amerika, døde imidlertid mange høyt utviklede kulturer ut, – og regnskogen grodde til og dekket alle spor, – helt til nå.

I denne svarte jorda – Terra Preta – ble det funnet keramikkrester, beinrester, spor av hønsemøkk og kloakk fra mennesker, biokull, aske og fiskebein blant mye annet. Jorda besto av et mangfold av organisk avfall som over generasjoner ble bygd opp til et mektig menneskeskapt jordlag.

Hemmeligheten i Terra Preta ligger ikke i bruken av biokull alene, men snarere i biokullets rolle i den naturlige næringssyklusen i jorda. Bare gjennom samvittighetsfull gjenbruk av alt biologisk avfall, kunne den ellers så næringsfattige tropiske jorda i Amazonas tillate en befolkningstetthet større enn det vi finner i dag i Bangladesh, i Nederland og i Japan.

Biokull som formidler av næring, og som bolig for mikroorganismer.

For at biokullet raskt og effektivt skal kunne fungere som jordforbedrer, må biokullet først ”lades” med næringsstoffer, og bli organisk aktivert. Ved siden av å blande biokullet med kompost, finnes det utallige andre metoder til å aktivere biokullet. Før vi ser på hvordan Amazonasfolket ladet biokullet, skal vi se litt mer på noen av egenskapene til biokullet, og også hvordan Amazonasfolket bygde opp Terra Preta.

Biokull har en ekstremt porøs struktur med en overflate på opptil 300m2 per gram. På grunn av denne porøsiteten er Biokullet i stand til å suge vann tilsvarende fem ganger sin egen vekt, og å holde på store mengder av den næringen som er i vannet. Dette bidrar til å hindre avrenning av næringsstoffer, samtidig som biokullet hindrer uttørking av planter i perioder uten nedbør.

En annen viktig egenskap med biokullet, er dets evne til å binde positivt ladete ioner, så som amoniakkforbindelser til biokullveggene, samt å gjøre disse tilgjengelige igjen til planter og mikroorganismer når disse trenger dem. Denne kapasiteten til å lagre og å dosere mineraler og organisk nærig, gjør biokullet perfekt skikket til å være bærer av næringsstoffer.

Terra Preta

En svært sofistikert næringssyklus

Det tok flere tiår å gjenkjenne at biokull bare var én komponent i et komplekst jordbrukssystem. For å forstå dette komplekse systemet må vi ha en dypere forståelse for antropologien i Sentral- og Sør Amerika.

Da mennesker bosatte Amerika (Aztekere, Mayafolk, Inkaer Anazifolk m.m.) ble store dyr utryddet. Det var ikke mulig å drive husdyrhold på samme måte som i Europa, Asia og Afrika, og de hadde heller ikke husdyr til jordbruket. Dette er også blant årsakene til at verken hjulet eller plogen var særlig utbredt som redskap på dette kontinentet. Sivilisasjonene her måtte basere seg på lokale ville frukter, smådyr og fisk, samt hagebruk i store skogområder.

I stedet for å brenne ned skog og erstatte dette med enorme jordbruksområder, slik det er vanlig i dag, – så utnyttet indianerne i Amazonas skogene ved å drive hagebruk i skogshager, anlagt mellom eksisterende frukttrær. Treverket i skogene ble brukt til konstruksjonsmateriale, til ved og til biokullproduksjon. Det var dette siste som gjorde disse skogshagene så fruktbare i hundrevis av år. Indianernes praksis med å blande biokullet i menneskeavføring og dyremøkk før det ble dumpet på markene i skogshagene, gjorde jorda gradvis mer og mer fruktbar. Denne praksisen gjorde at utbyttet hele tiden økte, og over tid kunne man dyrke ennå større avlinger.

Antropologer har nylig kunnet påvise svært høy befolkningstetthet i disse høyt utviklede kulturene i Amerika. Disse befolkningsmengdene kunne kun få mat fra svært intensivt bruk av landskapet. Det høyeste utbytte per enhet land kunne nås gjennom vertikalt plantet blandingsdyrking (permakultur) og skogshager. Denne måten å dyrke på var svært arbeidsintensiv, men arbeidskraft fantes i de tett befolkede byene i disse for lengst forsvunne sivilisasjonene.

Områdene rundt byene ble intensivt brukt, og man beregner i dag at rundt et hektar (10 mål) skoghage i Amazonas kunne brødfø ca.15 til 20 mennesker. For å nå disse store avlingene måtte man utvikle både en ideell blandingsdyrking av ulike vekster, og først av alt, en intelligent lukka næringssyklus for jorda. Bare når næringsstoffene, som stadig ble høstet vekk fra området gjennom intensivt hagebruk, også ble returnert til jorda, kunne bærekraftig langtids kultivering med stabilt utbytte nås. Når det gjelder Amzonasjorda, så var det avgjørende at næringsstoffene ble tilbakeført på en måte som hindret at de ble skylt ut igjen av tropisk regn, nemlig med bruk av biokull.

Alle disse elementene – vertikal og horisontal dyrkingsteknikk, sammen med systematisk organisert arbeid, lukkede næringssykluser og jordoppbygging, var avgjørende faktorer for å kunne gi stabil matforsyning og ressursutnytting. Det var dette til sammen som la grunnlaget for disse enorme ”hagebruksbyene”.

Hygieneperspektivet

For å unngå faren ved å spre infeksjonssykdommer fra den daglige omdanningen av kloakk til gjødsel, ser det ut til at biokull har hatt en avgjørende betydning. Ved å bruke rennende vann i toaletter med biokull, så ble ikke bare lukten borte, men også spredningen av bakterier og smittebærere ble redusert. Det ser også ut til at toaletter ble rengjort med melkesyreenzymer. En kan ledes til å tro at hygienetanken var hovedgrunnen til å bruke biokull. At denne bruken av biokullhadde en betydelig effekt på næringsstoffene og oppbyggingen av humus, var trolig totalt ukjent på den tiden. Uansett, bruken av biokull var en avgjørende del av deres velfungerende næringssyklus.

Biokull har vist seg å være et ekstremt verdifullt landbruksredskap. Biokull har ikke en funksjon som gjødsel, men er heller en effektiv bærer av plantenæring, og fungerer ypperlig som bosted for mikroorganismer.

Vi skal halde kurs rundt omkring heile Norge på våren 2018, og vi held på å legge reiseruta vår! Dersom du  vil ha meir informasjon om desse kursa, klikk på knappen under for å få oppdatering.

Knarne

Leave a Comment